Bloggen starter med en beskjed fra vår hjelmbærende byggeleder og sjefsmann, Andreas. Mye skjer med lokalet. Den etterfølges av noen kjappe bemerkninger om dagens økt.
Byggeprosessen er i gang #FERDIGSNART???
Ja vi er ferdige snart! I dag fikk vi isopor og den legger i morgen. Om noen vil være med å legge isopor så legges vi isopor fra 08-09 tiden i morgen. Hvis ikke kan du spare dugnadsånden for om ikke så lenge trenger vi nok hjelp (HJELP 😉
Det ser ut som det blir støyping på mandag, flyting på tirsdag (gjøre det beint) og da rigger vi litt til i lokalet slik at vi er tilbake i lokalet i slutten av den uken.
I starten kommer vi nok til å trene litt på reint bettong gulv til gulvet så da blir det ingen burpees (jippi) i en liten periode ;).
Hva skjer etter vi har støypt?:D
Da er det fortsatt litt arbeid i lokalet, vi skal bygge sofakrok oppe i høyden (woho) og det skal lages en vegg her og der, så det er fortsatt masse arbeid som kommer, men vi vil være i full drift og ta det litt etter litt. Når vi er ferdige skal vi sikkert bygge ut på ny 😉 .
Når er garderoben ferdig?
Med en gang vi er ferdig å støype her inne starter de inne i det andre lokalet, da skal det rives, støypes og så bygges igjen. Målet er at anlegget er ferdig til starten av November, vi håper jo selvfølgelig at det kan gå enda litt fortere men ting tar tid :).
Takk for tålmodigheten <3
Takk for tålmodigheten, og takk for økta i dag. Økta var, ikke ulik gårsdagens, litt bodybuilding, og litt heftig intenst egyptisk WOD.
Husk når vi ror at vi skal ro som om vi er en sjømann med lue og pipe som sitter og fisker i en liten jollete båt. Vi drar årene til magen. Ikke til brystet. Et utfordrende aspekt med db row er at den enkleste veien er rett opp. Men, vi vil ha vekta litt bakover og mer i linje med navlen vår. Vi vil ha albuene tett inntil kroppen. Da får vi god kontakt med de rette og sterke delene av ryggen vår, ikke bare bakside skuldre. På sett og vis er det som en omvendt benkpress. Husk på det. Og feel the burn! (ref. Ronnie Coleman)
Dagens andre del var interresant. Vi er vant med at repetisjonene går ned, som i Annie med sine 50, 40, 30, 20, og 10. Eller at de går opp. Men i dag gikk repetisjonene opp og så ned (akkurat som humøret til undertegnede). En enslig hillrun signaliserte at vi var ferdige med et sett.
Pacing er her viktig. En kan kanskje se for seg at en er på et fjell. En må spare energi. Oppover er det tungt. Det er langt igjen, vi må ikke få syre. Men så er vi oppe, vandrer oss gjennom alle de tretti repetisjonene av hver øvelse før vi setter kompasskursen nedover og kan bånne på fordi vi hadde litt mer energi i tanken. Avslutte sterkt, at vi hadde litt energi å gå på er viktig slik at vi kunne økte tempo og bevise for oss selv at vi er flinke!
Elisa og Linn får dagens stålkvinnetips utlevert verbalt og digitalt. Klokka var nesten ute, tiden neste tom, men de bet tenna sammen og galloperte ut døra og fullførte med særegen vakker stil. I annet nytt var Elisabeth og Jan sterke og tok nydelig hensyn til sin kropp og sin dagsform, dere får stålprisen i posten.
I andre nyheter var det så het stemning på BASIC at taket nesten lettet. Mange smil ble observert. Mange skrøt av den deilige økten. Noen var litt slitne i skuldrene etterpå. Noen var slitne, men ikke mindre vakre, nedtrykt med oppildnet av arbeidstiden og hverdagens tårevåte begynnelse. Stå på, dere er flinke!
Med varme ønsker om at vi snakkes med smil i morgen,
Team Verftet ❤️