Spennende dag idag. Crossfit er ikke kjent for maraton, eller ultramaraton, eller 10km, og bare innimellom får vi utfordre skjebnen og beina og kondisjonen vår med et løp på 5 km. Sjeldent gjør vi også løpesprints. Vi har høy puls og ‘sprinter’ mye i crossfitsalen, men vaskeekte løpesprints tilhører ikke hverdagen.
Derfor var det deilig å sprinte i dag. Mange som overrasket seg selv. Mange som smilte, mange som sukket, noen som gråt litt, og noen som elsket alt. Sprint er skummelt, det krever høy konsentrasjon og bånn gass og ikke nøling. Men samtlige ga lyd fra seg om at dette var kult.
Evy Anne hadde pump i beina. Ønsket å gi på, men kommenterte at det bare rett og slett ikke gikk. Sånn er det med sprints: Det er eksplosivt og voldsomt og morro og man ønsker mer enn man får. Men trener man jevnt og trutt og sprinter litt attpåtil skal man se at man blir bedre der også!
I andre nyheter så er gulvet lagt og lekkert. Barbro rodde sprints; Barbro logga på netflix på hemsen så nå kan en se crossfit på verftet istedenfor å trene (neida). Torgeir var henrykt. Andreas var i følge visse kilder på verftet hele dagen. Olympisk gikk sin ensomme gang, med en mer enn lattermild trio av utøvere som tydeligvis hadde det gøy; og som tydeligvis ønsket seg flere venner å le og grine og sprute svette med. Antonia og Øyvind og Elisabeth (II) sa at de håper flere tar i bruk tilbudet, fordi dette er kjempegøy!
Snakkes plutselig!
Team Verftet ❤️