The Good Man is the friend of all living thins Mahatama Gandhi
I dag hedret vi Martin. Martin ble frelst her på verftet, ble en elsket coach her på verftet, forsvant og ble borte og dro til Kristiansand, før han stod opp igjen og kom tilbake til oss vanlige dødelige. Nå skal han til grønnere marker og bli voksen. Parallelene mellom Martin og Jesus er mangfoldige, og for mangfoldige til å få plass i bloggen. La det bare bli sagt at Martin er en herlig, vidunderlig og vakker ung mann som fortjener det beste og som fortjener det meste verden har å by på. Lykke til videre. #ManTears
Istedenfor å hamre ut superlativer lar jeg disse to bildene fortelle alt du trenger å vite:
Dagens økt, dedikert og døpt av Martin selv i grålysningen, var en 37 minutt lang suser. Eline ba meg videreformidle at dagens første time måtte lide med et timecap på bare 30 min, men de var veldig flinke. På de minuttene måtte vi løpe fort og løfte tungt og tulle i ringer og rigg og gå over boks med vekter og bli skikkelig skikkelig slitne. Otto var i sofaen, død, rød i ansiktet, og fortalte historier om hvordan det ikke var skikkelig ille før han ble hvit i ansiktet. Jan Morten svettet og underviste Jan i smusslitteratur.
En herlig dag å leve på???❤️ Dagens økt lød som under:
For Time 3 Rounds: 664 m Run 6 Deadlift *ascending weight 3 Rounds 26 DB – Box Step Overs 26 T2B 3 Rounds: 8 Ring Muscle Ups 18 Thrusters
Få fullførte innenfor timecap i dag. Det var en lang økt. Men det gjør ingenting. Alle var slitne og nydelige og vakre. Øyvind “Langbein” RX syntes at skaleringen på DB – Step Overs var for lett og gikk for tretti kilo! Tommel opp!
I andre nyheter var Frida lykkelig fordi det var varmt. Jan Morten forklarte spissenden av løpegjengen at huset like oppe i svingen var designet av Snøhetta. Mange kommenterte at bollebaksten oppe i svingen var spesielt god. Utenfor deli de luca luktet det bensin. Raili var, som vanlig, råsterk!!
Vegard satt igjen etter timen og snakket med Jan. Jan skal minnes Morten Haraldseide i morgen. Han håper mange andre kommer. Vegard skal også minnes Morten, men satt litt i egne tanker. Vendte tankene bort og tilbake mellom tusen forskjellige glimt. Gyllenbrune og fargefulle glimt av Martin. For Martin, tenkte Vegard, er en mann av mitt hjerte. Martin er lykkelig selv om stormen hagler. Crazy selv om rutine kaller. Generøs. Egen. Unik.
Og Vegard innså, en tåre rennende ned kinnet, at han ville savne dovregubben, og humøret, og smilet, og alle de umulige andre ordløse tingene som gjorde Martin, nettopp Martin.
Lykke til videre!
From Team Verftet w/love ❤️