Intensity is the independent variable most commonly associated with a favourable adaptation to excercise – Greg Glassman
Dagens sitat er igjen fra grunnleggeren av Crossfit. Glassman identifiserte intensity som den variablen som ga best resultater av trening. Det var ikke volum, tidsrom, eller vekt, men intensitet som ga gode resultater.
Dagens økt, en helomvending fra gårsdagen seigmann, var intens. Stopwatch var hard og kort. Buy in på sykkelen ble etterfulgt av en AMRAP med Burpees og Hang Power Snatch. Den var tung. Mer trenger ikke bli sagt. Det må bli sagt derimot at M –> C –> I fortsatt gjelder. Et trygt bevegelsesmønster, som blir opprettholdt under intensitet, er viktig før vi kjører opp tempo. Dette kan oppleves kjedelig, men det er høyst nødvendig.
Spesielt siden vi i dag måtte håndtere den mest tekniske øvelsen i Crossfit. Snatch. God teknikk må ligge i bunn og bli opprettholdt før vi ramper opp intensitet. Det betyr at vi kanskje bare må bruke stangen eller en pinne for å øve inn bevegelsen, kanskje må ta av litt vekt, kanskje må gjøre øvelsen litt saktere. Men det er verdt det. For mye intensitet kan, i verste fall føre til skader. Men kudos til dere: Dere begynner å bli flinke i Snatch!
Even kom til prøvetime i dag. Even var modig. Even var vakker. Even hadde valgt en tung og teknisk time å komme på. Even er en helt. For Even tok hensyn til teknikk og fikk allikevel pulsen opp i halsen. Håper Even opplevde mestring og glede. #BaptismOfFire
Et rykte spredde seg om korridorene i dag. Det svev og fløy og snek seg inn i øret mitt. Ryktet var om et forferdelig, voldsomt beist. Et beist ulikt alle andre. Et beist ved navn Lars, som totalt Knuste biken i dag. På en god måte. Han var utrolig kjapp. Tommel opp.
Jeg ønsker å avslutte bloggen med to blide, og mestrende personer. Når jeg var ferdig med siste time stod jeg igjen. Jeg så folk skrive seg opp, fundere på hvordan de skulle legge sammen alle strekene og tallene på brettet sitt, hva de kunne gjort bedre, hva de kunne gjort verre. Noen snakket om en iskald dusj, andre om scooter-turen hjem i regnet. Alle var slitne. Men få var så slitne og vakre og blide som Elisabeth og Øyvind. «Jeg kom fra et 11-timers skift på jobb, jeg», sa Øyvind og la til at han holdt på å bli treningsnarkoman ? Elisabeth sa hun var sliten. At hun hadde tenkt vonde tanker, at dørstokkmila var lang. Og hun kom seg nesten ikke på trening. «Men fy søren så glad jeg er for at jeg kom!», avsluttet Elisabeth smilende.
Utrolig sterkt av Elisabeth og Øyvind å prioritere trening. Det er vinter. Det er kald. Mørke ligger tykt over oss. Det er ikke nok timer til alt. Men det er så viktig å trene, om bare en liten treningstur. Jeg håper, tror, og mener at verftet og alle de fantasifulle, folkelige, sjelene der inne, er et positivt sted. Et sted som gjør kvelden, om bare litt, lysere. Et sted som gjør dørstokkmila, om bare en anelse, kortere.
Ønsker dere en fin natt full av smil ?
コメント